8 til 12 uker

Sosialiserings- erfaringsfasen     - Eiers ansvar -

Etter at valpen har lært hvilken art den tilhører, skal den nå fram til den er rundt tre måneder gammel innordne seg i gruppen. For mange valper betyr dette at den skal finne sin plass og bli kjent med de sosiale regler som gjelder i en menneskefamilie. Du skal som dens nye eier overta som flokkleder med det ansvar og innsikt i oppdragelsens irrganger det innebærer.

Fram til valpene er åtte til ni uker gamle har deres foreldre utvist stor tolmodighet overfor avkommets mange spillopper, men så skjer det en radikal endring i foreldrenes adferd ovenfor  sitt avkom. De forlanger nå i langt større grad lydighet og respekt fra valpene.
Gjennom lek med de små, en lek som foreldredyrene både tar intiativitet til og avslutter, lærer valpene de sosiale spilleregler som gjelder i flokken.
Altså, når valpen kommer hjem til sin nye familie i en alder av åtte uker er den fra naturens side i en livsfase hvor den mentalt søker autoritet, en  autoritet som skal utvises med kjærlighet, men bestemt hånd. Leken er en viktig del i denne perioden og gir deg en glimrende anleding til å sette grenser.
Det er du som skal ta intiativ både til å starte og avslutte moroa på en bestemt, men vennlig måte.

 

 

3 til 7 mnd

Rangording og flokkdannelse

Det er i denne perioden valpen blant annet vil prøve ut sin posisjon i familien. For de fleste vil de første protestene fra valpens side ikke medføre store problemer å korrigere.
Kanskje vil du oppleve at valpen stikker seg vekk med en sokk eller sko, for så å protester når du da forsøker å ta det fra den. Protesten kan gi seg utrykk i litt forsiktig knurring eller at den unge pode holder et fastere grep rundt sitt nyervervede "bytte" enn det du har opplevd tidligere. Ta ganske enkelt en godbit og foreta en byttehandel med valpen for å få "byttet" tilbake.

Husk at valpen- og etter hvert den voksne hund- ikke vil akseptere deg som leder ut fra din fysiske overlegenhet. En hund vil fra naturens side langt lettere underordne seg og respektere den intelligente og psykisk sterkeste artsfrende. Det er deg som den psykisk overlegne hunden ønsker å tjene, ikke en tyrann.

Valpen befinner seg nå i en fase hvor den er maksimalt åpen for læring. Utnytter du denne tiden riktig har du lagt grunnlaget for en lykkelig og veltilpasset hund. Øvelsene må læres inn med nennsom hånd. Tvang og skjellsord ødelegger mellom deg og hunden.

 

 

Etter 7 mnd.

     -Fysisk pubertert- Urolig- Vanskelig- Ukonsentrert

Unghunden blir nå etterhvert kjønnsmoden med alt det innebærer av "tenåringsnykker"
Hannhundene begynner å få øynene opp for det annet kjønn, mens tispene nærmer seg sin første løpetid og kan nå så smått begynne med å sette innpåslitne hannhunder på plass.

Selv om leken fremdeles er det vesentligste når de møter artsfrender, vil du nok merke at de ikke lenger uforbeholdent kaster seg inn i yr lek med enhver annen hund. Først skal det snuses og hilses på hunders vis.

Hvis hunden din ikke har lært de grunnleggende regler for god oppførsel før den når puberteten, vil denne perioden kunne bli en prøvelse for deg som hundeeier.

Har du derimot benyttet tiden riktig slik at hunden kan en del øvelser, kan kravene til utførelsen økes. Hvor fort du kan avansere er svært individuelt, hunder modnes forskjellig.Det som er viktig er at du aldri må gi hunden oppgaver som den ikke har forutsetninger for å kunne mestre, det vil drepe spontaniteten og lærevilligheten hos hunden.

 

 

17 mnd.

Psykisk kjønnsmodning.
.

Kunsten å stille krav.
Å stille krav betyr at når hunden har lært en ting, og du vet 100% sikkert at han kan og forstår kommandoen, da skal han også lystre.
Er du derimot ikke sikker på om hunden kan, må du lære han det først.

Eksempel :

Eg kan ikkje spela tuba.
Uansett kor mykje du gaular TUBA ! TUBA ! til meg.
Uansett kor mykje eg ville.
Og uansett kor mykje kjeft og bank du måtte finna på å gi meg!
Du må læra meg å spela tuba først!
Då kan eg. Då kan først du kreva det!

Legg deg dette lille diktet på minnet.

 

De aller fleste hunder lever et langt liv uten å bli alvorlig syke. Et hundeliv er bare så altfor kort. Hunden vil ubønnhørlig bli gammel, trett og sliten. Allerede i 12 - 13 års alderen vil alderssymptomene være sterkt fremtredende. Hvor lenge en da skal beholde hunden er svært inividuelt.


Det er normalt at eldre hunder får nedsatt syn og hørsel, blir litt giktiske og ønsker å leve et langt mer bedagelig liv enn i sin ungdom.

Så lenge hunden har livsglede intakt skal man ta hensyn til dens alderdom og nyte tilstedeværelsen med den gamle hunden.

Men når hunden mister livsgnisten, stort sett sover døgnet rundt, vegrer seg for å gå ut og i tillegg både ser og hører dårlig - bør man vurdere å la den få slippe
Når hunden har åpenbare vanskeligheter, blir apatisk og trist, må man ikke vegre seg for den endelige avgjørelsen av egoistiske grunner.
Å bestemme tidspunktet for selve avlivningen er tung og vanskelig å ta.
Husk da på alle de gleder hunden har gitt deg gjennom årene.
Det er et stort ansvar du har som hundeeier, dette ansvaret innebærer også en plikt til ikke å la hunden lide mer enn høyst nødvendig. La den få en verdig avslutning på  livet, det skylder du din trofaste venn.