De første dagene er meget viktige. Når valpen kommer til sitt nye hjem vil den savne kullsøsken og sine trygge omgivelser. Den vil imidlertid være meget tilpasningsdyktig og forholdsvis raskt fungere i sine nye omgivelser dersom man legger forholdene til rette.
Soveplassen: Det er viktig at valpen får sin egen soveplass, hvor den kan søke seg til når den vil ha ro. Og det er ofte fordi valper skal ha mye hvile den første tiden. Her er teppet valpekjøperen forhåpentligvis har fått med seg fra oppdretter viktig. Dette innholder lukten fra valpekassa, og valpen forbinder da teppet med en trygg soveplass. Det er viktig at man respekterer valpens soveplass som den fristed. Spesielt barn må lære at når valpen har lagt seg der skal den ha helt fred.
Den første hundesengen kan gjerne være så enkel som en banankasse hvor man har skåret åpning i den ene siden. Men det er viktig at underlaget er mykt og godt. Dette fordi valpen frem til tannfellingen er avsluttet rundt 6 mnds aldre ofte vil la kløingen i tennene gå utover sengen. Ellers vil et bur hvor døren alltid står åpen gjøre god nytte.
Den første natten skal man være hos valpen. Mange velger å legge seg på en madrass ved siden av valpens soveplass. Andre velger å bære sengen inn på soverommet den første natten, mens noen velger å la valpen overnatte i sengen sin første natten. Den siste måten gir nok mest trygghet for valpen. Men en smart valp vil nok helst fortsatt beholde denne soveplassen.
Den andre natten vil man få valpen til å sove alene, men det anbefales at visst tilsyn med valpen slik at den vet at dere er der.
Valper er redde for å bli forlatt av flokken sin (familien), og takler meget dårlig å være alene. Det er helt uforsvarlig å forlate en valp alene over lengre tid de første ukene. En valp må vennes til å være alene, og det kan kun skje ved gradvis trening. Et godt råd er å begynne med å gå ut døren i 1 minutt, for så å gå inn igjen. Den engstelige valpen vil da straks oppfatte at du kommer tilbake. Deretter dobler man tiden (2 min., 4 min, osv). Gjør man dette over en lengre periode, pleier dette å gå bra. Ellers må det også nevnes at her er det store individuelle forskjeller mellom valper. Noen synes ikke å ha problemer med å være alene i det hele tatt.
FORING:
Valpen leveres ca. 8 uker gammel. Da er den vant til 4 måltider om dagen. Mange oppdrettere har valgt å kun gi valpen godt oppbløtt valpefòr, da valpefòr inneholder alle næringsstoffer valpen har behov for.
Det kan være litt problem med å få valpen til å spise godt straks etter levering. Dette kommer av at valpen er vant til konkurranse i valpekassa om maten fra de andre valpene. Straks den skal spise helt alene er interessen mindre. Det er da viktig at man ikke lar valpen bli matlei ved at man lar maten stå ute hele tiden i håp om at valpene vil spise senere. Ta maten vekk etter ca. 20 min. og vent med maten til neste måltid.
Ikke gi valpen saus, vanlig melk, lever, rogn, kål, sterkt krydret mat, da blir den løs i magen. Dersom valpen blir løs i magen vil dette kunne rettes opp etter ca 1- døgn ved å blande Cultura, Kefir eller drikkeyoghurt i maten. Ellers er også fiskeboller knust i kraften, tilsatt ris og/eller loff, god skånekost.
VALG AV TØRRFÒR:
Stort sett er de fleste kjente merker på markedet i dag meget bra, Men det er viktig å velge riktig for innenfor sortimentet. Valpen bør få valpefòr til den er ca. 9 mnd, eller lenger hvis den trenger å legge på seg. Ellers bør aktive hunder få fòr tilpasset deres behov, som for eksempel fete hunder, gamle hunder osv.
VAKSINASJON:
Dersom hunden skal tas med uten for Norge og Sverige, må hunden vaksineres for rabis. Etter 4 mnd må hunden avlegge en blodprøve for å få bekreftet at vaksinen virket. Deretter må hunden revaksineres innen 365 dager fra forrige vaksine for å oppdrettholde en godkjent blodprøve.
Når valpen leveres skal oppdretter ha klippet neglene så langt ned det er mulig. Men her forsømmer mange seg. Klipping av negler er veldig viktig. En hund som har for lange negler vil bevege seg annerledes fordi den ikke kan stå på potene grunnet lange negler. Dersom man ikke jevnlig klipper neglene vil blodforbindelsen til neglen følge etter neglen. Det er således lite hensiktmessig å gå til en veterinær hvert halv år for å klippe negler. Det er begrenset hvor langt inn man kan klippe.
Negleklipping bør foregå slik:
Man løfter hunden opp på fanget. Har en god negleklipper med sperre slik at man ikke klipper for langt inn. Dette får man kjøpt i alle hundeforretninger. Vanlig saks er lite egnet. Få roet ned hunden før du klipper. Hunden kan være lynrask til å bevege benet med fare for feilklipp. Når du føler du har kontroll sjekk at du ikke klipper over ”blodlinjen”. På hvite negler er dette ikke noe problem. På sorte negler må man sjekke neglen fra undersiden.
Dersom hunden blir veldig urolig, anbefaler at man venter litt med øvrige negler, og lar hunden i stedet få mye kos og skryt. Det haster ikke så mye! Klipper man for langt inn vil det komme mye blod. Men dette er ikke farlig. Det gir seg etter 1 minutt. Ikke løp til veterinær! Det finnes også blodstopp pulver som kan kjøpes hos de fleste hundeforretninger.
Det anbefales å bruke hundegottri og neglesaks i kombinasjon. Når saksen kommer frem ser de etter gotteriet og gleder seg til klipping.
Dersom din hund har fått for lange negler kan du rett opp dette med hyppige klippinger. Blodlinjen (og nervetrådene) til neglen vil trekke seg tilbake etter hvert som neglen blir klippet. Anbefaler derfor at man i en periode klipper neglene hver 5 dag, og da helst etter at hunden har vært ute i kulden (da trekker nervetrådene seg lenger tilbake). Over tid vil man da får korte og korrekte negler på hunden.
Dette var tidligere en veldig kontroversielt tema. Mange mente dette var tilnærmet dyremisshandling. Men etter hvert har flere og flere innsett fordelene med å bruk av bur som soveplass og ”hule” for hunden. Forutsetningen for at valpen skal trives i buret er at den oppfatter buret som en trygg og trivelig plass. Valpen må således vennes til å like seg i buret. Det nytter ikke å kjøpe et bur og stenge valpen inne i buret. Da vil man oppleve at valpen aldri siden vil nærme seg buret. Her må man starte forsiktig med å gjøre buret til en myk og god soveplass med godt mykt underlag, og la døren stå oppe slik at valpen kan løpe ut og inn. Videre er det viktig at dette blir valpens friplass. Når den er i buret skal den ikke forstyrres. Har den gjort noe galt, men klarer å kaset seg inn i buret før du får irettesatt den, så må du aldri skjelle på den i buret. For bare det at den løp inn i buret viser at den forsto at den hadde gjort noe galt.
Man vil også oppleve at valpen stjeler ting i huset og tar med seg inn i ”hulen sin”. Spesielt er sko et spennende bytte. Dette skal man selvfølgelig ikke akseptere, selv om man synes dette er morsomt. Valpen må lære at det kun er egne leker den har rett til. Dette er et spørsmål om læring av lederskap, og dersom du ikke ønsker at valpen skal være lederen i huset må du holde fast på disse grensene. Valpene gjør aldri fra seg på denne soveplassen. Dette blir således også en opplæring i renslighet… Med hundeteppe fra soveplassen blir dette en trygg og kjent soveplass.
Valpen, er meget sosial og vil helst være sammen med resten av flokken hele tiden. De fleste velger derfor å plassere buret der man oppholder seg mest. Fordelen med bur er at når man får gjester kan man la valpen være med, men da tidvis i lukket bur, slik at man unngår at kaffebord veltes og at ”tidligere venner” spør hvor de skal sende renseregning.
Men bruk av bur krever også at man benytter muligheten til å lukke buret med forsiktighet. Det er misbruk å sette hunden i buret og bli borte fra den hele dagen. Er man i en situasjon hvor man finner det nødvendig bør man heller vurdere omplassering.
Hundeburene er sammenleggbare. Dette betyr at de er enkle å frakte med seg når man skal reise bort. Det anbefales at man alltid tar med seg buret (les: soveplassen) selv om de man skal besøke synes det er OK at valpen raser fritt rundt. Dette av hensyn til hunden (trygghet, avslapping). De fleste hoteller aksepterer at man tar med hun på rommet hvis man har med hundebur. Men de fleste aksepterer også at man har med seg hund uten hundebur. Det siste er normalt en dårlig løsning hvis man ikke ønsker ”å betale for rommet” i dobbelt forstand.